Prinsipp For Ordbokssnuing
Dette dokumentet diskuterer prinsipp for korleis vi kan redigere ordbøker
Overordna spørsmål uansett ordklasse
Valg av ord i kildespråket
Poenget må være å legge ordet under kildespråk-ordet som brukeren vil leite etter:
- Finnes det et ord på kildespråket som dekker innholdet?
- Vil det være naturlig for brukeren å leite etter dette ordet?
- Flerordsuttrykk?
- ja: men grensesnittet er avgjørende for hvor mange man kan vises
- nei: vil gi større artikler, viktig at det blir leselige (f.eks. i forhold til annen info. Evt fordel ved klikk-i-tekst - hvis mulig å få dem opp)
- ja: men grensesnittet er avgjørende for hvor mange man kan vises
- Gjøre oppmerksom på at det på målspråket skilles mellom betydninger som det ikke skilles mellom på kildespråket
- Gjøre oppmerksom at på målspråket bruker man f.eks. et verb for å uttrykke noe som man på kildespråket f.eks. bruker et flerordsuttrykk for.
- Gjøre oppmerksom på at det finnes flere ord å velge mellom
Kildehenvisninger
- kildehenvisninger som finnes (som ikke lenger er konsistente)
- fad: ordparet kommer fra korpus
- nj: ordparet kommer fra N Jernsletten
- fad: ordparet kommer fra korpus
- hva gjør vi med kildehenvisninga når vi legger til en oversetting, forbedrer ortografi, legger til en <re> osv?
- Eit mogleg svar: la stå heilt til endringa er substansiell, deretter endre/fjerne
- Eit mogleg svar: la stå heilt til endringa er substansiell, deretter endre/fjerne
- skal kildehenvisninga vises i grensesnittet?
- i tilfelle bør vi tilby to grensesnitt: eitt med og eitt utan
- i tilfelle bør vi tilby to grensesnitt: eitt med og eitt utan
- kan kildehenvisninga brukes av Giellagáldu eller andre?
- legge til informasjon i xml-formatet (signere ved endringer osv)?
Verb
Overordna spørsmål
Fleirordsuttrykk eller ikkje som lemma?
Jf. eit tilfelle som vokse vs. vokse opp:
"vokse" (med eksempel vokse opp) "vokse opp" som eige oppslag
Vi har tre alternativ:
- Berre einskildverb som oppslagsord (med partiklar som underoppslag)
- Partikkelverb som separate oppslag
- Begge delar
Konklusjon: ... vil variere frå tilfelle til tilfelle, sjå lenger ned.
Verbtyper
Partikkelverb
- bukle til
- bære hen
- dale ned
Dette er moglege kandidatar for å ha fleirordsuttrykk (her: dale ned)
verb + preposisjon
Her er det tilfelle som
- fokusere på
- folde ut
her vil vi ha fokusere som oppslagsord, med to mønster:
- fokusere ei kameralinsa, fokusere blikket (Acc)
- fokusere på ei sak (Ill?)
verb + adverb/adverbial
Dette er tilfelle som
verb + ...fort, hardt, litt, plutseleg, ... fort + verb + ... (sma)
Når målspråkordet er resultat av eit modifisert
anse for å være dyr - divrrašit V skal under dyr
verb + objekt
Type 1: objektet er nært knytt til verbet
- bake brød
- avlegge ed
- flekke fisk
=> legges under både verbet og også under objektet dersom tilsvarende verb ikke finnes på kildespråket, eller ikke ville være naturlig å lete etter. Eksempler:
-
molte N = luomi N, (plukke molter) lubmet V
- kake N = gáhkku N, (bake kake) gáhkket V
Type 2: Objektet er ikkje like nært knytt til verbet
- ta et skritt = lávket V
- få posefasong = goarvanit V
=> legges under objektet
-
skritt N = lávki N, (ta et skritt) lávket V
- posefasong N = (få posefasong) goarvanit V
slike "oppslagsord" som "få posefasong" er styrt av målspråket, og ikke av kildespråket.
Man legger til en ny <mg> i entryen for å gjøre oppmerksom på at når man skal bruke det norske ordet "skritt" i sammenhengen "ta et skritt", så skal man bruke verbet "lávket" istedenfor substantivet "lávki"
verb (+ objekt) + PP
Dei mest komplekse av desse bør vi berre fjerne.
- fange fisk med ruse => ruse V
- flette sennegressknipper => sennegressknippe N
- drive reinflokken ned fra fjellet til et bestemt sted => drive V
- forårsake at noen blir ille omtalt => baksnakke V, omtale V ?
- legge seg mer eller mindre flatt i vannet => fjerne?
Forklaring som oppslag
- "avgi skjærende lyd",
- "bruke mange norske ord når man snakker samisk"
Viss vi ikkje finn måtar å gjere om desse til norske lemma
refleksive verb
- barbere seg
- gifte seg
Refleksive verb har som regel også ikkje-refleksiv bruk:
Inkoative verb
- begynne å fortelle => fortelle V
Durative verb
- drive på å farte => farte V
Kausative verb
- få noen til å gråte => gråte V
- få noen til å hoppe => hoppe V
Passive verb med bli + V
- bli bundet
- bli drept
Viss det er mogleg bruker vi s-passiv-infinitiven som lemma
For verb som er resultat av vanlig passivavledning, bør det lages oppslag bare hvis kildespråket krever det.
verb + adjektiv
- farge blå
Verbet å farge bør ha eitt eksempel, slik at brukaren
Det tilsvarande gjeld for andre verb avleidd av adjektiv.
bli + A
- bli døv => døv A
- bli edru => edru A
- bli blekgul => blekgul A
Verb med restriksjon i lemmaet
- dryppe fra sår => dryppe V
Sentrale verb
ta
nobsme: ta = váldit ta det med ro ta en snartur ta en tur ta et skritt = lávket ta et tak ta forbehold ta fort ta fram ta hensyn til ta imot ta med makt ta opp på bånd ta part ta seg en blund ta slutt ta stilling til
Nynorskordboka
ta 1 gripe 2 røre 3 kalle til seg, velje 4 straffe: eg skal ta deg 5 romme: spanne tar to liter 6 forstå: den tok han fort 7 retning: ta til venstre 8 inkoativ: ta og gå heim ta affære ta att ta av dage ta av plakaten ta avstand fra ta beina på nakken ta bladet fra munnen ... ta feil
(lista her har omtrent ingen fleirordsuttrykk til felles med nobsme).